Business skal gjøre godt!

Nov, 2021

Vi raser gjennom det tørre landskapet, veien er kjent og det føles godt å være tilbake. I bilen er det deilig og svalt men den dirrende luften over slettene røper den intense varmen som venter oss når vi kommer fram til landsbyen. For Karen, daglig leder i Savannen, har Senegal en helt spesiell betydning. Det er her den ikoniske Savannenkurven lages og det er her Karen har kommet lengst mot målet hun har for Savannen.

For Karen startet det hele med at hun ville skape noe for og med kvinnene hun hadde møtt på sine reiser i Afrika. Som alenemor, identifiserte hun seg sterk med kvinner hun møtte. Det å være kvinne og mor er likt i alle land og kulturer. Kvinnene her i Senegal må sette seg selv til side for å ta seg av barn og hjem. De fleste kvinnene på Karens alder, som lever i landsbyene, er analfabeter. Ikke fordi de ikke vil eller kan, men for det de ikke fikk skolegang, slik guttene fikk. I altfor ung alder ble de giftet bort og måtte ta ansvar for barn og hjem ettersom mannen reiste til storbyen for å få jobb. Ofte er de alene om å drive husholdningen i lange perioder. Mennene som drar til storbyene for å finne arbeid får gjerne de dårligste jobbene og lever under krevende forhold i de fattigste delene av byen. Her er det kamp om alfor få jobber, og arbeidsforholdene er krevende. Det er kjent at i disse miljøene er er alkoholkonsumet høyt og penger som burde havnet i husholdingen blir drukket opp. Når mennene kommer hjem er det ikke uvanlig at kvinnene får gjennomgå for mennenes frustrasjon og ubalanse. Andelen av kvinner som opplever vold i hjemmet er høy. Karen har egne erfaringer med å leve med trusler og vold, og nettopp disse erfaringene er noe av det som driver henne til å jobbe med kvinner i Afrika.

Vi passerer den første fartsdumpen som indikerer at vi nærmer oss markedet, fire timers kjøring fra Dakar. Markedet er en viktig handelsplass, der selger kvinnene sine kurver til lokale oppkjøpere for de store turistmarkedene i Dakar. Nå er det helt stille her, som en western-klisje blåser en høyball over den tomme plassen.

Ingen turister i Dakar betyr at ingen oppkjøpere kommer til markedet. En mekaniker tar en røyk utenfor sitt skur og en vannmelonselger forsøker lykken hos de passerende bilene. Bare et sted virker å være uberørt av covid-krisen, en bygning i enden av rekken av skur og murbygninger. 

Vi svinger inn foran bygningen med grå og hvite fliser på veggen, døren er åpen og i rommets skygge kan vi se flere kvinner i full gang med å stable kurver. Savannens varelager i landsbyen summer av liv. 

Her i landsbyen har Karen i flere år samarbeidet med en gruppe kvinner ledet av Ndeye. Nå er de i full gang med å fylle den fjerde containeren for året. Vi er kommet for bistå i pakkingen og holde en workshop for kvinnene.

Varmen slår i mot oss når vi åpner bildøren, men kan ikke måle seg med varmen i velkomsten vi får. Det er like deler smil, latter og kurver på lageret.

Vi har gledet oss spesielt til denne turen. Karen vil at Savannen skal være en ekte fairtrade virksomhet. Fairtraid skal ikke være et ord i markedsføringen, men en holdning og et fokus som gjennomsyrer hele virksomheten. I Savannen jobber vi med både hjertet og hodet. Her i Senegal har vi kommet lengst og nå har vi forberdet en workshop for å ta nye steg i vårt samarbeid. Karen og jeg har planlagt ulike tema som vi ønsker å formidle. Vi er alltid tydelig på viktigheten av at mindreårige ikke må settes til å lage kurver og at de eldre jentene må sendes på skolen like lenge som guttene. Vi er også nøye med at pengene for kurvene går direkte til kvinnene som fletter. Denne gang har vi også lagt opp til en mer praktisk workshop hvor vi vil sette fokus på kvalitet, størrelse og form på kurvene. Ettersom kurvene lages hjemme, blir hver kurv unik i størelse og form, det er naturlig, men ikke alle våre kunder her hjemme forstår det. Hjemme er forbrukerne vant til masseproduserte produkter fra Asia, hvor arbeiderne tilbringer lange krevende dager på fabrikker, ikke fairtraid, men praktisk når alle produkter skal bli like.

Nok om det, tilbake til workshopen vi har planlagt, jeg mener hvor korttenkt går det han å bli. Ja du, bare hør; vi har brukt uker på å lage et opplegg hvor vi skal sikre at kurvene blir likere i størelse og form og ikke minst at kvaliteten skal bli så lik som mulig. Hjemme kom vi på den geniale ideen at vi lager laminerte instruksjoner med beskrivende tekst, bilder og mål. Vi har kjøpt inn sakser og målebånd. Fornøyd med forberedelsene, og ivrig etter å komme igang ballanserer vi bunker med folierte arbeidsbeskrivelser inn i det svale lageret hvor kvinnene er samlet. Det er Karen som først forstår hvor utrolig korttenkt vi har vært. Kvinnene kan jo ikke fransk som er språket de lærer på skolen, de bruker kun det lokale språket Wolof. Ikke nok med det, de er jo analfabeter og kan ikke lese eller skrive. Og har du aldri brukt et målebånd med centimeter og millimeter, da er det ikke så lett å vite hvordan man skal ta et mål. vi føler oss akkurat så dumme som vi er og finner rakst ut at de folierte arkene kan vi legge tilbake i bilen.  Men workshop blir det og med litt trening, gestikulering og oversetting til fransk i google translate (ingen av oss snakker fransk), som sønnen til Ndeye oversetter til Wolof og formidler til kvinnene, lærer de raskt å bruke målebånd.

Savannen i Senegal er blitt en suksess, nå har rundt femti kvinner fult opp med arbeid for Savannens kunder. Sengal kurven er blitt et symbol på Savannen.  Det er utrolig givende å se at samarbeidet setter tydelige spor i landsbyen. Vi kan med egne øyne se hvordan levestandarden har økt for kvinnene som jobber for Savannen og det i en periode hvor den generelle levestandarden i området har sunket. Vi ser også eksempler på at noen kvinner er på vei til å bli hovedforsørgere i familien. Ndeyes mann drar ikke lenger til Dakar for å ta arbeid på byggeplasser, nå er han hjemme og hjelper til med husholdet. Men økonomien er skjør, så lenge Savannen bestiller kontainere med kurver, går det bra, men de trenger flere bein å stå på. Nå jobber vi i savannen med å utvide markedene kvinnene kan nå. Vi vil hjelpe de til å kunne eksportere til andre land og kontinenter. Sammen kan vi få det til. Vi avslutter dette firedagers besøket med en hyggelig lunsj med kvinnene.

Under lunsjen blir Karen kledd opp i en Vitenge, det lokale plagget brukt av kvinner. Kvinnene klapper og synger, og når Karen tar noen dansetrinn løfter taket seg i latter og lystige tilrop. Det er da jeg vet at vi jobber riktig, business skal gjøre godt! 

 

Tekst og foto: Baard I. Storsveen Tofting Løtvedt

@photo_by_baard

photobybaard.com